fbpx

Yoga som Terapi mot stress og utbrenthet

Det er stadig økende interesse for Yoga i den vestlige verden. Statistikken viser at ca.10 % av den amerikanske befolkningen praktiserer en eller annen form for Yoga. Flere og flere helseinstitusjoner inkluderer Yoga som supplerende behandlingsform mot ulike helseplager. De siste årene har flere nye studier vist effekten av Yoga på hjernen, nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet. Det er dokumentert positiv virkning av Yoga på angst og depresjon, utmattelse, stress og utbrenthet, PTSD, hypertensjon, blodsukkerregulering, lungefunksjon, muskelskjelettplager og smerte, beinhelse.

Hvordan kan stress gjøre oss syke

Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid slik at påkjenningen blir for stor, kan bli en belastning. Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap, det vil si kroppens alarmreaksjon.  Det er hjernens tolkning av synsinntrykkene som ligger til grunn for de fysiologiske stressreaksjonene.

Stress aktiverer den sympatiske delen av det autonome nervesystemet SNS (fight-or-flight responsen)   og det skilles ut stresshormoner kortisol og adrenalin.  Ved langvarig eller gjentatt aktivering kan de andre fysiologiske systemer bli påvirket.

  • Blodtrykket øker som i sin tur øker risiko for hjertekarsykdom.
  • Tidligere forskning har vist at psykologisk stress kan føre til kroppslige plager, så kalte psykosomatiske symptomer som smerter i magen, stive nakke og skuldre, hodepine, smerter i brystet.
  • Kronisk stress påvirker immunsystemet og kan sette i gang en rekke autoimmune sykdommer. Immunforsvaret slutter å respondere på betennelser og viruser og  vi kan bli lettere syke. Natural killer celler, immunceller som er spesialisert på å oppdage og destruere kreftceller, blir mindre aktive, som kan forklare assosiasjonen mellom stress og noen kreftformer.
  • Ved stress økes blodtilførsel til store muskelgrupper, som kan resultere i utilstrekkelig blodtilførsel til huden og mage-tarm-kanalen, som i sin tur kan bremse ned stoffskifteprosessen. Maten kan bli fordøyd saktere og det kan oppstå sykdommer og lidelser i mage og tarmen. Tørhet i munnen kan gi tannproblemer.
  • Nedsatt blodtilførsel til huden og hodebunnen kan føre til kviser, klø, redusert hudelastisitet og håravfall.
  • Kronisk stress gjør at vi eldres fortere. Forskningen viser at personer som har vært utsatt for langvarig stress har kortere telomerer og nedsatt produksjon av enzymet telomerase. Telomerer er DNA-bunter som finnes på slutten av kromosomende i cellene. De kan sammenlignes med plastikktuppen på skolissene, fordi de beskytter og stabiliserer kromosomene.  Telomerer blir kortere jo eldre man blir. Enzymet telomerase er i stand til å syntesere  telomer-sekvenser som sitter på enden av kromosomene, med andre ord forlenge telomerer.
  • Høye nivåer av stresshormonet kortisol er linket til overvekt, muskeltap, reduser serotoninproduksjon son kan føre til nedstemthet og depresjon, økt kolesterolnivå, redusert sexlyst, økt matlyst, dårlig søvnkvalitet

Utbrenthet

Normal reaksjon på langvarig arbeidsrelatert stress er utbrenthet. I mange tilfeller er dette resultatet av en prosess som har pågått i flere år, og som vanligvis begynner med tretthet, spenningstilstander og muskelsmerter. Typiske symptomer er en følelse av å være emosjonelt utslitt, følelsesmessig distansert, overbelastet, tappet for energi, trøtt og deprimert. Utbrenthet fører også til redusert prestasjon, og det kan påvirke hverdagsaktiviteten hjemme. Andre typiske kjennetegn på utbrenthet kan være hodepine, anspente muskler, trykk over brystet, hjertebank, kvalme eller svimmelhet, forandret søvnmønster, forandret matlyst, problemer med mage/tarm.

Man blir ikke utbrent over natta, symptomene kommer gradvis.  I begynnelsen merker man at motstanden mot jobben blir større og større og man begynner å  kjenne det på kroppen. Man gruer seg til å gå på jobb og føler seg sliten. Man er trøtt og sliten både på jobb og når man kommer hjem til ektefelle og barn. Arbeidsgleden er borte, og man er fysisk sliten og orker ikke gjøre stort på fritiden.  Man blir negativ eller frustrert i forhold til arbeidet man gjør, arbeidsplassen og kollegaer.

Når vi gjør Yoga

Hvorfor Yoga er så effektiv mot stress og utbrenthet kan forklares av nevrovitenskapen. Det er to funksjonelle deler av hjernen som spiller nøkkelrolle  i stressreaksjon, den «emosjonelle» hjernen (amygdala) og den «logiske» hjernen (prefrontal cortex, cingulate gyrus og hippocampus). Den «emosjonelle» hjernen initierer stressrespons via det sympatiske nervesystemet SNS ,og det skilles ut stresshormoner adrenalin og kortisol. Den «logiske» hjernen prøver alltid å «slå av» stressresponsen og å holde tilbake den «emosjonelle» hjernen. Når stressresponsen er «slått av», den  parasympatiske   delen av det autonome nervesystemet PNS (rest-and-digest) blir aktivert.

Psykolog Rick  Hanson ,PH.D  i sin bok  The Buddha’s Brain om samspillet mellom SNS og PNS:

“……Parasympathetic activation is the normal  resting state of your body, brain, and mind. If your SNS were surgically disconnected, you’d stay alive ( though you would ‘t be able to be very useful in an emergency). If your PNS were disconnected ,however, you’d stop breathing and soon die. Sympathetic activation is a change to the baseline of PNS equilibrium in order to respond to a threat or an opportunity. The cooling ,steadying influence of PNS helps you think clearly and avoid hot-heated actions that would harm you or others.”

Sterk “logisk” hjerne går hånd i hånd med avslapning. Ved å slå av stressresponsen, utløser vi avslapningsresponsen i hjernen. Stressresponsen og avslappende signaler går gjennom kroppen langs en bestemt rute, og denne ruten har  «brytere» som vi kan fysisk manipulere for å slå signalene av eller på. For eksempel, når vi bøyer oss fremover slår vi på avslapningsresponsen. I tillegg til det aktiveres vår «logisk» hjerne hver gang vi konsentrerer oss i en   Yoga-stilling eller forsøker å holde balanse. Man kan si at Yoga kan påvirke hele «spenningskretsen» på to nivåer, dvs å bøye oss fremover og holde konsentrasjonen på samme tid vil både stimulere den «logiske» hjernen og utløse avslapningssignalet på samme tid.

Yoga, meditasjon og pust er med på å trene Vagusnerven

Forskere mener at noen av de terapeutiske fordelene man får av Yoga, kan henge sammen med Vagusnerven. Vagusnerve, «den vidvankende nerve» springer ut fra hjernestammen. Vagusnerven blir også kalt medfølelsesnerven. Dette er fordi, når den aktiveres, gir den oss samme følelse som når vi får en klem, hører på musikk vi liker eller blir rørt av noe.

Nerven inneholder tilførende, sansende (sensoriske) nervefibre fra innvoller til hjernen, og stimulerende (motoriske, parasympatiske) fibre fra hjernen til organer i hode og hals, hjerte, lunger og bukhulens organer. Vagusnervens fibre formidler viktige reflekser som for eksempel svelging, brekninger og hoste. Fra hjernestammen forbinder den ansiktsmuskler, hjerte, lunger, fordøyelsen og mage-tarmsystemet, nyrer og buk. Forskere mener vi kan trene Vagusnerve med yoga, noe som får oss til å føle oss mer tilfredse og lykkelige. Det som er mest spennende med Vagusnerven er at den forbinder hjernen med hjertet, og fra Yogisk  perspektiv er en bro mellom kropp og sinn.

Yoga og meditasjon forlenger telomerer

Studier som har blitt gjennomført de siste årene har vist at praktisering av Yoga og meditasjon, kombinert med et  sunt kosthold, kan påvirke telomerlengde. Ved å stresse ned, vil telomerasenivået i cellene øke. Ifølge den Nobelprisvinnende forskeren Elizabeth Blackburn, kan så lite som fire til seks ukers regelmessig praktisering av  Yoga og mindfulness, øke telomerasenivået med opptil 30 prosent.

Sjekk  vårt gratis minikurs Myk Yoga mot stress

Skroll til toppen