Stivere og mindre elastisk fascia med disorganisert kollagen.
Cellene i fascia er utstyrt med mekanoreseptorer slik at vevet kan tilpasse seg til påkjenningen det blir utsatt for. Cellene vil respondere ulik på ulike typer belastning av ulik varighet. Mengdetrening for bedre prestasjon innebærer ofte kraftutøvelse med ensidige repetitive bevegelser over tid. For å tåle økt treningsmengde vil kroppen styrke de områdene som er utsatt for mye belastning ved å legge ekstra kollagenfiber. Kollagenfibrene legges på kryss og tvers i grunnsubstansen, og i desorganisert form gjør vevet stivere og påvirker funksjonalitet.
Redusert bevegelsesøkonomi med dårlig hydrert fascia
Grunnsubstansen eller væske/gele som fyller rommet mellom cellene i fascia består av 60-70% vann. Væskenivå i fascia opprettholdes ved at vannet bindes til hyaluronsyremolekyler som tiltrekker til seg vann som en svamp. Når fascia er godt hydrert, kan fasciale lagene gli fritt i forhold til hverandre uten å forhindre bevegelse. Hyaluronsyre dannes av spesielle celler i fascia som kalles for fibroblaster. Med alderen (MEN også på grunn av Inaktivitet!) reduseres antallet fibroblaster og mengde av hyaluronsyre og med det væskenivå. Fascia mister fuktighet, og det dannes krysslenker eller sammenvoksninger mellom fasciale laggene. Dette gjør vevet stivere og mindre elastisk. Dehydrert fascia har dessuten høyre viskositet. Dårligere hydrert fascia med høyre viskositet og krysslenker mellom laggene skaper unødvendig friksjon og påvirker negativt bevegelsesøkonomi. Avfallsprodukter av cellemetabolisme, toksiner, bakterier og frie radikaler kan bli fanget opp i grunnsubstansen.
Fascial helse kan påvirke teknikk, kroppskontroll, balanse og stabilitet
Det er flere smertereseptorer og frie nerveender i fascia enn i selve muskulaturen. Sensoriske signaler fra fascia og muskulaturen føres til det sentrale nervesystemet slik at hjernen kan ha best mulig kontroll over bevegelser. Dehydrert fascia og redusert glideevne mellom fasciale lagene kan over- eller understimulere nerveendene og sende «feil» signal til hjernen. Dette kan ha negativ påvirkning på teknikk, kroppskontroll, stabilitet og balanse.
Yoga styrker fascia, øker elastisitet og reduserer viskositet
Når vi holder Yogastillingene over tid vil det stimulere cellene i bindevevet til å legge mer kollagen, men i linjert strukturert form. Dette vil både styrke bindevevet ved å øke kollagenomsetningen, og gjøre vevet mer elastisk. Passiv statisk strekk med moderat intensitet stimulerer fibroblaster til å øke produksjon av hyaluronsyre. Hyaluronsyre binder til seg vann og holder fascien smidig og hydrert.
Flere fordeler med Yoga
Senere studier har dokumentert antiinflammatorisk og antifibrotisk effekt av passiv statisk strek (som i Yin Yoga) på bindevevet. Det er økende bevis på at passiv statisk strekk kan delvis reversere arteriell stivhet mulig pga økt produksjon av nitrogenoksid.